Prosjekt­spesifikke forsknings­biobanker

Innsamlinger  -> Prosjektspesifikke forskningsbiobanker


Prosjektspesifikke forskningsbiobanker er biobanker med materiale som er innsamlet til et konkret formål. Disse innsamlingene er initiert av en forskningsgruppe/prosjektleder som skal bruke materialet til dette definerte formålet. Deltakere/donorer signerer på et prosjektspesifikt samtykke der formålet er beskrevet.

Forskningsgruppen/prosjektleder vil forvalte og bruke materialet. Dersom det skulle bli overskuddsmateriale, må annen bruk av dette, som for eksempel overføring til en generell forskningsbiobank, søkes godkjenning hos REK.

Prosjektspesifikke forskningsbiobanker filtrert etter kategori

Utvikling av metode til å identifisere myelompasienter som kan få alvorlige bivirkninger ved immunterapibehandling

Prosjektleder

Anne Marit Sponaas

Tidslinje

2021 -

Prøvetype

Celler

Beskrivelse

Fomålet er å utvikle en test til å identifisere pasienter som med stor sannsynlighet kan utvikle alvorlige hjerte relaterte bivirkninger ved immunterapi og annen immunologisk behandling. Vi vil teste om myelompasienter har immunceller i sirkulasjon som fører til hjerteskade når kombinasjon av immunterapeutiske og standard immunmodulerende behandling blir brukt. Til dette vil vi benytte en metode; ELISPOT som brukes til å detektere virusspesifikke T celler i blod i vaksinestudier. Til metodeutviklig trenges blod fra pasienter som allerede har sirkulerende immunceller mot hjerteantigen. Vi planlegger derfor å isolere immunceller fra blod fra pasienter med myokarditt og hjerteinfarkt og teste om disse aktiveres i kultur med hjerteantigen og immunmodulerende/immunterapeutiske medisiner. Når metoden er etablert skal vi benytte biobankmateriale og perifert blod fra myelompasienter for å teste om aktiverte immunceller kan bli detektert og korreler med bivirkninger.

Persontilpasset behandling av barneleddgikt, MinJIA. En nasjonal randomisert studie av effekten ved ulike behandlingsstrategier og mulige risikofaktorer for behandlingssvikt.

Prosjektleder

Berit Flatø

Tidslinje

2021 -

Prøvetype

Blod

Beskrivelse

Barneleddgikt (juvenil idiopatisk artritt, JIA) karakteriseres av kronisk betennelse i leddhinnen som igjen kan føre til skader og funksjonstap. Moderne biologiske medikamenter, som tumor nekrose faktor (TNF)-hemmer, fører ofte til rask reduksjon av leddbetennelse. Majoriteten av pasientene oppnår imidlertid ikke behandlingsmålet som en tilstand uten noen sykdomsaktivitet (remisjon). Remisjon er ved barneleddgikt basert på en sammensatt vurdering av sykdomstegn (som morgenstivhet), leddundersøkelse og biologiske betennelsesmål (som C-reaktivt protein). Kortisoninjeksjoner i betente ledd er i utstrakt bruk, men prosedyren er smertefull og krever oftest narkose hos barn. Ingen kontrollerte studier har målt effekten av leddinjeksjoner ved artritt, og vi vet ikke om leddinjeksjoner gir tilleggseffekt hos pasienter som starter behandling med TNF-hemmer. Lite vites også om andre individuelle risikofaktorer, sykdomsfaktorer eller biologiske markører har sammenheng med utilstrekkelig behandlingseffekt hos barn og ungdom med JIA. Det overordnede formål med prosjektet er å finne strategier for en persontilpasset og optimalisert behandling av barn og ungdom med JIA. Delmålene er å avklare om; leddinjeksjoner i kombinasjon med TNF-hemmer er mer effektivt enn TNF-hemmer alene, bruk av ultralyd og MR av ledd øker muligheten for målrettet behandling, konsentrasjonen av TNF-hemmer i blodet har sammenheng med behandlingseffekt, biologiske mål på betennelse eller genetiske merkestoffer i blod/leddvæske har betydning for behandlingsrespons. Vi vil også undersøke behandlingens betydning for pasientrapportert helse og livskvalitet og analysere helseøkonomiske forhold. MinJIA er en nasjonal randomisert studie der alle helseregioner deltar. Studien ledes fra Oslo Universitetssykehus. Barn og ungdom fra 1-18 år med JIA, hvor behandlende lege finner indikasjon for å starte behandling med TNF-hemmer, kan delta i prosjektet. JIA pasienter som oppfyller studiens inklusjon- og ekslusjonskriterier inkluderes og randomiseres til en av følgende behandlingsarmer; 1) TNF-hemmer og kortisoninjeksjoner i betente ledd, eller 2) TNF-hemmer alene. Studiedeltagerne blir undersøkt ved studiestart og etter ved uke 1, 3, 6, 9 og 12 måneder. Undersøkelsene innebærer spørreskjema om selvopplevd helse, leddundersøkelse, blodprøve til blant annet måling av legemiddelkonsentrasjon og immunogenetiske tester, ultralydundersøkelse av ledd og hos enkelte deltagere MR av ledd. Behandling i studieperioden vil tilpasses i henhold til moderne behandlingsprinsiper for JIA. Det viktigste utfallsmål er vedvarende remisjon i perioden 6 til 9 måneder etter studiestart. Delmål er bedret pasientrapportert helse og livskvalitet, redusert sykdomsaktivitet og helseøkonomisk nytte. Det er planlagt at 202 barn og ungdom skal inkluderes i prosjektet for å kunne besvare hovedendemålet. Gjennom analyse av mangeartede faktorer vil MinJIA studien bidra til utvikling av persontilpasset behandling av pasienter med barneleddgikt. Utfall av studien vil få direkte betydning for klinisk praksis. Dersom en strategi som inkluderer injeksjoner i ledd er best, vil MinJIA studien bidra til kunnskapsbaserte anbefalinger med mer vekt på leddinjeksjoner. Dersom det viser seg at kortisoninjeksjoner i betente ledd er overflødig når en starter behandling med TNF-hemmer, vil klinisk praksis endres slik at barn, ungdom og familier kan spares for unødig narkose og ubehagelige og tidkrevende prosedyrer. Derved vil kostnader for samfunnet kunne reduseres. Videre vil sykdomsrelaterte, biokjemiske og genetiske faktorers betydning for behandlingseffekt kunne avdekkes, noe som kan bidra til å identifisere pasienter med risiko for behandlingssvikt.

Mindre psoriasis med diett, pilotprosjekt

Prosjektleder

Beathe Sitter

Tidslinje

2021 -

Prøvetype

Blod

Beskrivelse

Psoriatisk sykdom er en systemisk betennelse som manifesteres i hud og ledd, med flere følgesykdommer. Det finnes ingen objektive biomarkører for psoriatisk sykdom. Overvekt øker risiko for utvikling av psoriasis, følgesykdommer og sykdomsaktivitet. 8,5% av den voksne norske befolkningen har psoriasis. Omtrent 30% utvikler psoriasis artritt. Tidlig behandling mot psoriasis artritt er viktig, men en betydelig andel psoriatikere har udiagnostisert psoriasis artritt. Sammensetningen av urin og blod reflekterer biokjemiske prosesser i kroppen, og kan endres ved sykdommer. Flere potensielle biomarkører for psoriatisk sykdom er påvist i urin og blod, og redusert citrat i urin er rapportert som en potensiell markør for flere betennelsestilstander. Pilotprosjektet "Psoriasis og psoriasis artritt biomarkører" med omtrent 100 prosjektdeltakere, fant redusert citrat i urin hos deltakere med psoriatisk sykdom. Den underliggende hypotesen er at psoriatisk sykdomsaktivitet reduseres ved vekttap, forårsaket av underliggende endringer i molekylære mekanismer for psoriasissykdom og fettvev. Det langsiktige målet er å utvikle objektive biomarkører av psoriasissykdom gjennom å beskrive de molekylære mekanismene som er involvert. Det kortsiktige målet er å beskrive molekylære endringer involvert i vekttap for psoriatikere. Vi vil rekruttere voksne psoriatikere (over 18 år, N=20) med plakkpsoriasis og BMI over 25 kg/m2. Deltakerne vil bli randomisert til to grupper; intervensjon og kontrollgruppe. Intervensjonen er lavkalori-diett. Alle prosjektdeltakere blir undersøkt ved fire tidspunkt: ved oppstart, og etter 6, 10 og 26 uker. Ved alle fire tidspunkt blir alle deltakere veid, tatt mål av midje og hofte, samt undergår en InBody-skann. De vurderes også for Psoriasis and Area Severity Index (PASI) og fyller ut et skjema for livskvalitet (Dermatological Life Quality Index)Deltakerne i intervensjonsgruppen vil i tillegg ha en ukentlig oppfølging med sykepleier i de ti ukene med diett og stabilisering. Fastende blod og urineprøver lagres ved -80°C med temperaturlogging ved Biobank1® kjernefasiliteten, inkludert prøver for senere mål av hsCRP og cytokine-assays. Metabolsk profilering av alle prøver vil bli gjort ved NTNU MR Core Facility, etter tidligere publiserte standardprotokoller. Protokollen tillater kvantifisering av metabolitter. Data for kontroll og intervensjonsgruppen sammenlignes ved parede ikke-parametriske tester. Sammenhenger mellom metabolske data og klinisk score for psoriasis (PASI) undersøkes ved korrelasjonsanalyser. Alle statistiske tester utføres i SPSS.

ACT-basert rehabilitering av postkommotio-plager: en randomisert kontrollert studie

Prosjektleder

Toril Skandsen

Tidslinje

2020 -

Prøvetype

Blod

Beskrivelse

Formålet med prosjektet er å evaluere effekt og gjennomførbarhet av en behandlingsform for personer som har fått langvarige postkommotioplager (PCS) og posttraumatisk hodepine (PTH) etter lett hodeskade. Behandlingen er en tverrfaglig intervensjon som baseres på Acceptance amd Commitment Therapy (ACT), som har blitt stadig mer utbredt innen rehabilitering. Målgruppen er personer mellom 18 og 65 år, som har hatt PCS of PTH etter lett hodeskade i mer enn 6 måneder, og som ikke har hatt tilstrekkelig effekt av tiltak som psykoedukasjon, medikamentell behandling av hodepine og økt fysisk aktivitet. De identifiseres ved at de har vært, eller er, henvist til ordinær poliklinikk ved Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, avd for ervervet hjeneskade. De potensielle deltakerne er også deltakere i en longitudinell observasjonsstudie av PCS/PTH (REK nr 2018/2159: Minimal og lett hodeskade: trening og poliklinisk oppfølging ved St. Olavs hospital). I den studien svarer de på en rekke spørsmål og spørreskjema angående demografiske forhold, tidligere og nåværende helseplager, intensitet av PCS/PTH og aktivitetsnivå innen arbeidsliv, fysisk aktivitet, mentale og sosiale aktiviteter. REK har også godkjent innsamling av blodprøver og MR av hjernen i den studien. Dette er ikke hittil tatt inn i datainnsamlingen pga manglende finansiering. Det kan bli aktuelt å begynne med innsamling av slike data i denne studien. Dette er en randomisert, kontrollert studie, dvs at halvparten trekkes ut til å motta behandlingen, mens halvparten får et enklere tilbud, som vi kaller «standard behandling», som vil si at de overføres tilbake til fastlege. Begge grupper vil motta en oppfølgingssamtale på telefon med en behandler fra klinikken vår. Intervensjonen er «ACT-basert rehabilitering», en tverrfaglig rehabilitering i gruppe på 6-8 personer. ACT, aksept- og forpliktelsesterapi på norsk, er en variant av kognitiv atferdsterapi. I ACT klargjør man hva man setter pris på i livet og hvordan man vil leve det. Deltakerne blir i terapien oppfordret til å rette sin atferd mot å leve etter sine verdier, framfor å unngå symptomer. Gjennom øvelser i oppmerksomt nærvær, lærer de seg å håndtere sine tanker mer hensiktsmessig. ACT er diagnoseuavhengig, og deltakerne inngår i grupper sammen med ordinære, kliniske pasienter med muskel-skjelettplager og kronisk smerte. Intervensjonen består av 7 sesjoner med ACT, hver på 2.5 timer, 2 sesjoner pr uke. I tillegg inneholder intervensjonen veiledning i fysisk aktivitet og noe individuell oppfølging av ACT-terapeut, fysioterapeut og sosionom. Før, under og etter intervensjonsperioden, svarer deltakere i studien på spørreskjema som kartlegger helseplager, funksjon og deltakelse. Tre måneder etter at siste deltaker har avsluttet intervensjonen, skal det gjøres statistiske analyser som kan svare på om det er forskjeller i grad av plager, funksjon eller deltakelse mellom de som fikk intervensjonen og de som var i kontrollgruppa. Det primære utfallsmålet er Patient-specific Function Scale, som måler deltakerens gradering av funksjonsvansker innen tre egen-definerte aktiviteter, og er valgt siden målet med behandlingen er økt funksjon innen aktiviteter som er viktige for den enkelte. Sekundære utfallsmål er intensitet av symptomer og deltakelse i arbeid eller studier. Noen deltakere kan bli forespurt om å delta i intervjuer som skal danne grunnlag for kvalitativ analyse, for å få svar på deres opplevelse av intervensjonen. Dersom intervensjonen har effekt, har det stor betydning for veldig mange pasienter som i dag har et dårlig behandlingstilbud. De vil kunne få hjelp til å mestre sine plager på en ny måte og oppnå mindre smerter, bedre funksjon og livskvalitet i sin hverdag. Hvis behandlingen er nyttig, har det stor betydning for helsetjenesten, som vil ha effektiv behandling å tilby, og det kan føre til en økonomisk gevinst for samfunnet i form av sparte utgifter til sykepenger og behandling som ikke er like effektiv.  

Biomarkører for myokardskade ved fysisk aktivitet

Prosjektleder

Gustav Mikkelsen

Tidslinje

2021

Donorer

25

Antall prøver

756

Prøvetype

Blod, Spytt

Beskrivelse

Plasmakonsentrasjoner av hjertespesifikk troponin brukes som biomarkører for myokardskade. Høye konsentrasjoner indikerer skade på hjertets muskelceller og raske endringer i konsentrasjonene er tegn på akutt tilstand, som akutt hjerteinfarkt. Ulike typer hjertespesifikke troponiner frigjøres fra myokardceller ved skade, og både troponin I og troponin T brukes rutinemessig i kliniske sammenhenger. Analysemetoder for troponin I er ikke standardiserte. Ulike metoder kan derfor måle ganske forskjellige konsentrasjoner i de samme prøvene. Det er velkjent at plasmakonsentrasjonen av troponin T og troponin I kan øke ved fysisk aktivitet. Resultatene fra forskjellige studier er imidlertid ikke konsistente. Det er derfor mulig at ulike analysemetoder måler de forskjellige molekylære variantene av troponin som frigjøres ved fysisk aktivitet ulikt. Dette kan ha konsekvenser for bruk av troponiner som markører for f.eks. akutt hjerteinfarkt. I studien vil det bli målt troponin hos tilsynelatende friske individer etter fysisk aktivitet av varierende intensitet og beskrevet hvordan forskjellige analysemetoder måler troponiner i blodprøver fra denne populasjonen. Dette gjøres ved å måle troponiner med flere ulike metoder i prøver tatt på ulike tidspunkter ifbm. fysisk aktivitet av ulik grad. Målet med studien er å kartlegge hvordan konsentrasjonen av hjertespesifikk troponin målt med ulike analysemetoder påvirkes av fysisk aktivitet og hvordan endringene i troponinkonsentrasjon er assosiert med andre egenskaper ved deltakerne og ulike genetiske varianter. Dette kan gi økt kunnskap om hvordan fysisk aktivitet påvirker hjertets fysiologi, og det kan ha betydning for hvordan troponin kan benyttes hos pasienter som undersøkes på grunn av mistanke om hjertesykdom, f.eks. akutt hjerteinfarkt.

NORSMI – Norwegian Research in Mental Illness

Prosjektleder

Arne Einar Vaaler

Tidslinje

2020 -

Donorer

100+

Antall prøver

900+

Prøvetype

Blod

Beskrivelse

Skaffe mer kunnskap om årsaker, sykdomsmekanismer og behandling ved psykiske lidelser

Blod, urin og nyrevev for Norsk nyreregister

Prosjektleder

Stein Hallan

Tidslinje

2020 -

Donorer

80+

Antall prøver

3000+

Prøvetype

Blod, Urin

Beskrivelse

Hensikten med prosjektet er å studere hvordan man kan forbedre behandling for kronisk nyresykdom. Prosjektgruppen skal i tillegg til innsamling av biologisk materiale, sammenstille helseopplysninger fra tidligere helseundersøkelser, helseregistre, pasientjournaler og forskningsbiobanker. Det er planlagt undersøkelse mhp mRNA uttrykk i nyrebiopsier men ingen tradisjonelle genetiske studier for å avdekke risiko for fremtidig sykdom. Hensikten er å finne viktige patologiske mekanismer for sykdomsprogresjon hos nyrepasienter. Studien inkluderer tre typer deltakere: HUNT-deltakere med påvist nyresykdom og friske kontroller, sykehuspasienter som skal eller har tatt nyrebiopsi og som har samtykket til deltakelse i Norsk Nyremedisinsk Register, og deltakere i andre kohorter for validering av funn. I tillegg vil prosjektgruppen samle inn blod og urin fra pasienter som skal til nyrebiopsi ved norske sykehus. Dette er den norske delen av et norsk - amerikansk forskningsprosjekt med tittelen "Kidney Tubular Damage and Dysfunction Identify a Novel Axis of Chronic Kidney Disease (CKD)" som finansieres av hhv. NFR og NIH med planlagt oppstart 2020. Dette inkluderer at anonymisert biologisk materiale fra Norsk nyreregisters biobank kan bli sendt til laboratorier i USA for spesialundersøkelser og valideringsstudier, og likedan at vi kan motta materiale fra våre amerikanske partnere.

Undersøkelse av patofysiologiske mekanismer ved kronisk lymfatisk leukemi og beslektede sykdommer

Prosjektleder

Geir Erland Tjønnfjord

Tidslinje

2020 -

Prøvetype

Celler

Beskrivelse

Formålet med dette prosjektet er å identifisere, utvikle og undersøke nye terapeutiske muligheter for pasienter med B-celle maligniteter og initiere akademiske kliniske studier og kliniske studier i samarbeid med farmasøytisk industri. Med tanke på bruk ved immunterapi er det av betydning å definere spesifisiteten til T-celler i B-celle maligniteter, herunder å identifisere genetiske avvik og intracellulære signalveisavvik med tanke på å identifisere legemidler for pasientbehandling. Videre vil man undersøke hvordan mikromiljøet omkring de maligne B-cellene bidrar til å understøtte overlevelse og vekst av tumorceller. Det skal gjennomføres pre-kliniske undersøkelser for å evaluere innovative behandlingsstrategier som in-house genererte nye CAR-T celler og nye immunterapeutika. Det er planlagt prospektivt å inkludere pasienter til pre-kliniske prosjekter og innsamle biologisk materiale (blod- og benmargsprøver) fra pasienter for fremtidig forskning på området. Aktuelle deltakere er pasienter med kronisk lymfatisk leukemi eller myelomatose som utredes eller behandles ved Oslo Universitetssykehus. Materialet skal benyttes til relevant forskning for å øke forståelsen av patofysiologien ved B-celle maligniteter og dermed kunne skape et grunnlag å utvikle nye og bedre framtidige behandlingsmuligheter for de aktuelle pasientgruppene. Det skal innsamles material i forbindelse med regulær utredning og behandling. Det er planlagt å inkludere deskriptive data som framkommer ved rutinemessig oppfølging av pasienter som bidrar med materiale til de prekliniske studiene samt sykehistorie, resultat av klinisk undersøkelse og laboratorieundersøkelser som er gjennomført i forbindelse med utredning, behandling og oppfølging av pasienter. Blod- og benmargsprøver skal lagres i ny, prosjektspesifikk forskningsbiobank, «T- og B-celle interaksjon», med ansvarshavende Ludvig Munthe ved OUS. Materialet er planlagt utført til Tyskland og Storbritannia.

Serummålinger av nye antistoffbasserte kreftlegemidler og biomarkører

Prosjektleder

Arne Kildahl-Andersen

Tidslinje

2020 -

Prøvetype

Blod, Celler

Beskrivelse

De nye immunterapilegemidlene som tas i bruk i kreftbehandling, er kostbare og mye er ennå uavklart med hensyn til optimal dosering med tanke på avveining mellom ønsket effekt og bivirkninger. Vår avdeling har erfaring med medikamentmålinger av biologiske legemidler innenfor revmatologi og gastromedisin. Disse medikamentmålingene blir ofte brukt til å justere dosering både for å unngå bivirkninger og unødige kostnader samt gjøre avveininger der medikamentkonsentrasjonen er lavere enn forventet. Dosejusteringer basert på medikamentmålinger er et mye mer direkte utgangspunkt for å vurdere den biologisk tilgjengelige medikamentmengden enn dosering basert på kroppsvekt alene. Vi ønsker å måle medikamentkonsentrasjon ved bunnivå (rett før neste dose) og relatere dette til endepunkt som progresjonsfri overlevelse og totaloverlevelse samt bivirkninger. Vi tror dette vil øke kunnskapen om hvordan de nye legemidlene skal brukes til pasientens beste.

Intervensjonsstudie på oppfølging etter gynekologisk kreft

Prosjektleder

Ingvild Vistad

Tidslinje

2020 -

Prøvetype

Blod

Beskrivelse

Vi har ikke evidens for at dagens kreftoppfølging påvirker livskvalitet eller overlevelse. Tilbakefall av gynekologisk kreft gir ofte symptomer, men bare halvparten oppsøker lege tidligere. Mange kreftoverlevere får dessuten ikke hjelp til å håndtere fysiske og psykiske seneffekter. I et nytt kontrollopplegg vil halvparten av legekonsultasjonene erstattes av sykepleiere som fokuserer på psykososial helse og økt egenmestring. Som støtte har vi utviklet en telefon-app med kreftspesifikk informasjon, månedlig selv-rapportering av symptomer, og råd om fysisk aktivitet. Formålet er å styrke pasientens mestringsstyrke og livskvalitet. Andre mål er tidlig rehabilitering, tidligere oppdaget tilbakefall, biomarkør-analyser, reduserte helseutgifter og økt samhandling med primærhelsetjenesten. Vi vil sammenligne sykepleier/lege-oppfølgingen med tradisjonell oppfølging hos 754 kvinner som er behandlet for gynekologisk kreft ved 10 norske sykehus (intervensjon- eller kontroll sykehus) i 5 år.

Kombinert carfilzomib og hydroksyklorokin hos pasienter med myelomatose – En fase I studie

Prosjektleder

Tobias Schmidt Slørdahl

Tidslinje

2020 -

Prøvetype

Blod, Vev, Celler

Beskrivelse

Myelomatose er en kreftsykdom i benmargen med ukontrollert vekst av plasmaceller. Det finnes fortsatt ingen kur mot myelomatose, men det fins legemidler som kan forlenge livet. Dette er en fase I studie i utprøvning av en kombinasjon av to (tre) legemidler i behandling av myelomatose med tilbakefall, dvs at det er en åpen studie hvor hovedhensikten er å undersøke tolerabilitet av kombinasjonen av de to legemidlene carfilzomib (Kyprolis) og hydroksyklorokin (Plaquenil) i tillegg til standard dose Dexametason. Standard behandling ved tilbakefall av myelomatose er en proteasomhemmer, Carfilzomid, pluss Dexametason. Imidlertid ser man at det over tid kan utvikles resistens og da vil pasienten få tilbakefall av sykdomsaktivitet igjen. Ved samtidig å benytte en autofagihemmer som hydroksyklorokin mener man at det er mulig å øke kreftcelledød ved myelomatose og hindre nytt tilbakefall hos noen. Hydroksyklorokin brukes i behandling av malaria og revmatiske sykdommer, men kombinasjon av de to legemidlene har ikke vært prøvd ut.

En observasjonsstudie av pasienter med tykk- og endetarmskreft i Midt-Norge

Prosjektleder

Are Korsnes Kristensen

Tidslinje

2014 - 2017

Donorer

292

Antall prøver

9724

Prøvetype

Blod og urin

Beskrivelse

Kreft i tykk- og endetarm er for både menn og kvinner den nest vanligste kreftform. Ved spredning til andre organ er det kun i få tilfeller mulig å gi kurerende behandling. Mange pasienter vil få kreftbehandling cellegift- eller strålebehandling) der målet er livsforlenging eller bedring av livskvalitet. Dokumentasjonen for slik behandling bygger på forskningsstudier med strenge kriterier for deltakelse. Det er usikkert om behandlingen virker like godt og hvordan bivirkningene er for pasienter som ikke fyller disse kriteriene. I dette prosjektet ønskes det å ha en livslang studie av alle pasienter i Midt-Norge som får påvist kreft med spredning i tykk- og endetarm de neste tre årene (forventet antall: 700). Opplysninger om pasientens helse, kreftsykdom, behandling som gis, og om den virker vil bli registrert fortløpende gjennom hele sykdomsforløpet. Det foreligger godkjenning av helseregisteret fra Datatilsynet, og det søkes her om godkjenning av opprettelse av en generell forskningsbiobank under ledelse av Stein Kaasa.

En randomisert fase II studie med atezolizumab i kombinasjon med immunogen kjemoterapi for pasienter med metastatisk trippel-negativ brystkreft

Prosjektleder

Jon Amund Kyte

Tidslinje

2019 -

Prøvetype

Blod, Vev, Celler, Urin, Feces

Beskrivelse

Immunterapi mot kreft har gitt store behandlingsfremskritt. Antistoff som blokkerer en viktig bremsemekanisme i immunsystemet, PD-L1, har vist seg særlig effektive. Det er også oppdaget at cellegift benytter immunapparatet som en usynlig hjelpende hånd. Enkelte typer cellegift alarmerer immunsystemet samtidig som de dreper svulstceller og gir en vaksineeffekt. I denne studien vil vi kombinere immunstimulerende cellegift med et antistoff mot PD-L1. Dermed vil vi oppnå en effektiv immunrespons. Dette vil være en persontilpasset respons, rettet mot hele repertoaret av kreftpeptider som finnes i hver enkelt svulst. Studien skal gjøres i pasienter som har trippel negativ brystkreft med spredning. Disse pasientene har ingen gode beh.alternativer. Vi vil sammenligne effekt og bivirkninger hos pasienter som får bare cellegift, med pasienter som får både cellegift og antistoff. I tillegg legger vi opp til et omfattende forskingsprogram for å finne ut hvordan behandlingen kan videreutvikles.

CUT: COVID-19 undersøkelsen i Trøndelag

Prosjektleder

Erik Solligård

Tidslinje

2020 -->

Prøvetype

Blod, Neseprøve, Halsprøve, PBMC.

Beskrivelse

COVID-19 er et nytt virus som raskt har spredd seg fra Kina. Den pågående pandemien har satt samfunnet vårt i en unntakstilstand som vi ikke har hatt siden 2. verdenskrig. Norge har i skrivende stund oppunder 1000 påviste tilfeller (21. mars 2020), og fikk første dødsfall den 12.03.20. Vi vet lite om sykdommen. Hovedsakelig overføres viruset ved dråpesmitte og kontaktsmitte, direkte eller indirekte. Noe av det aller mest kritiske nå er at vi ikke vet hvem som har størst risiko for å utvikle alvorlig sykdom, det er viktig å identifisere risikofaktorer for utvikling av alvorlig sykdom! Vi har en unik mulighet til å gjøre dette her i Midt-Norge. Med bakgrunnsinfo fra store deler av befolkningen kartlagt i HUNT og med mulighet til å identifisere og studere alle barn og voksne som blir sykehusinnlagte med COVID19 i Midt-Norge. Det planlegges å studere kliniske, genetiske og immunologiske markører for prognose ved sykdom. Gjennom dette kan behandling optimaliseres og individualiseres, spesielt hos pasienter med økt risiko for alvorlig sykdomsutvikling.

Agitasjon ved innleggelse i psykiatrisk akuttavdeling

Prosjektleder

Arne Einar Vaaler

Tidslinje

2011-2050

Donorer

400

Antall prøver

5400

Prøvetype

Serum

Samarbeid

NTNU Institutt for Nevromedisin

Beskrivelse

Agitasjon er en tilstand som forekommer ved en rekke ulike lidelser som ofte krever spesifikk akuttbehandling. Agitasjon er et vanlig symptom forut for aggressive hendelser rettet mot andre, men også hos suicidale. Studiens formål er å evaluere kliniske forskjeller av agitasjon i ulike diagnostiske grupper.

Antibiotika ved pneumoni hos førskolebarn

Prosjektleder

Håvard Ove Skjerven

Tidslinje

2018 -->

Prøvetype

Blod

Beskrivelse

Nasjonal studie. Nedre luftveisinfeksjon (NLVI) skyldes virus eller bakterier. Utløsende agens er ofte uklart hos små barn. Antibiotika mot bakterieinfeksjoner anbefales i de fleste retningslinjer til behandling av barn med NLVI, tross utilstrekkelig dokumentasjon. Store forskjeller i forskrivning av antibiotika til barn med NLVI mellom land, sykehus og leger reflekterer usikkerhet om effekt, identifikasjon av bakterielle versus virale NLVI og mulig antibiotika overforbruk. NAPiC vil besvare om 7 dager amoxicillin behandling reduserer symptomer og terapisvikt hos 1-5 år gamle barn med akutt NLVI, og eventuell fører til mikrobiell resistensutvikling. I 9 norske barneavdelinger skal ca 800 barn randomiseres til behandling eller placebo. Kliniske undersøkelser og prøver fra blod og luftveier og røntgenbilder vil bli analysert, og nesesekretprøve tas etter 2 uker og 6mnd mikrobiell resistens undersøkelse hos noen. Resultatene fra studien vil trolig endre behandlingsretningslinjer i inn- og utland.

BAROBS – oppfølgingsstudie etter fedmekirurgi i Helse Midt-Norge

Prosjektleder

Bård Kulseng

Tidslinje

2018 -->

Donorer

2018 -->

Prøvetype

Blod, urin

Beskrivelse

Fedmekirurgi er i løpet av de siste10-15 årene blitt et vanlig behandling av betydelig fedme og fedmerelatert sykdom. Årlig utføres 3000 operasjoner i Norge. Helseeffekter 10-15 år etter gjennomgått fedmeoperasjon er lite dokumentert i studier. I Helse Midt-Norge ble det i perioden 2003-2009 utført 900 fedmeoperasjoner (gastrisk bypass) ved sykehusene i Namsos og Ålesund og ved St.Olavs hospital. Opplysninger om alle opererte er registert i lokale kvalitetsregister med oppfølgingsdata. Personer som ble fedmeoperert ved sykehus i Midt-Norge i 2003-2009 vil bli invitert til en grundig helsesjekk med spørreskjema, kliniske undersøkelser og undersøkelse av biologisk materiale. Biologisk materiale vil bli lagret i biobank. Sammen med tidligere registrete data vil prosjektet gi ny kunnskap om varigheten av postive helseeffekter og forekomst av uønskede langtidseffekter 10-15 år etter gjennomgått operasjon. Dette er kunnskap som ønskes av både paisenter, helsevesenet og samfunnet.

Betydningen av antinevronale antistoffer i akutt psykiatri

Prosjektleder

Arne Einar Vaaler // Solveig Reitan

Tidslinje

2011-2050

Donorer

400

Antall prøver

9500 blodfraksjoner 100 cerebrospinalvæske

Prøvetype

Serum Cerebrospinalvæske

Samarbeid

NTNU Institutt for Nevromedisin

Beskrivelse

En kontrollert observasjonsstudie // Immunmarkører hos psykiatriske pasienter Formålet med denne studien er å undersøke forekomst av antistoffer assosiert med psykiatriske og nevrologiske symptomer hos pasienter i psykiatrisk akuttavdeling samt hvorvidt forekomst av slike antistoffer medfører psykiatrisk sykdom. Det er holdepunkter for at noen psykiske lidelser har sammenheng med immunprosesser i hjernen og kroppen generelt. Det har blitt påvist antistoffer som gir psykiatriske og nevrologiske symptomer der disse tilstandene responderer bra på behandling som demper aktiviteten i immunsystemet. Disse pasienter har minimal effekt av for eksempel tradisjonell, antipsykotisk terapi.

Biologisk materiale fra pasienter operert for svulst i bryst

Prosjektleder

Tone F. Bathen/Toril E. Sjøbakk

Tidslinje

2012 - 2016

Donorer

ca. 60

Antall prøver

ca. 60

Prøvetype

Vev

Beskrivelse

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner. I dette prosjektet skal det samles inn ferskt vevsmateriale fra svulstrammede bryst, blodprøver og urinprøver fra pasienter som innlegges til mastektomi eller reseksjon på grunn av tumorsykdom ved St. Olavs Hospital. Vevsprøven består av svulstmateriale som likevel skal fjernes kirurgisk som del av den ordinære behandlingen, i tillegg tas ekstra blodprøve og urinprøve. Det søkes om opprettelse av forskningsbiobank. Vevsprøver fra brystsvulster skal analyseres mhp metabolsk profil ved bruk av MR spektroskop, mikromatriseteknologi (helgenomanalyser), histologi og immunohistokjemi. Formålet med prosjektet er å få detaljert kunnskap om årsakssammenhenger for det metabolske mønsteret som observeres, og hvordan dette kan brukes for prognose og prediksjon av behandlingseffekter. I tillegg til det biologiske materialet innhentes opplysninger fra journal. Om lag 50 - 100 pasienter kan inkluderes hvert år

Biomarkører hos pasienter innlagt med mistanke om akutt hjerteinfarkt

Prosjektleder

Gustav Mikkelsen

Tidslinje

Pilot: 2018

Donorer

Pilot: 1000

Antall prøver

Pilot: 3792

Prøvetype

Blod

Beskrivelse

Konsentrasjonen av hjertespesifikt troponin i plasma benyttes for å påvise og å utelukke akutt hjerteinfarkt (AMI). Ulike typer hjertespesifikt troponin kan måles. For å kunne utelukke AMI må man benytte analysemetoder som kan måle lave konsentrasjoner med høy presisjon. Studien er en prospektiv kohortstudie og vil omfatte pasienter som innlegges akutt ved St Olavs hospital og som får målt troponin T (cTnT) som ledd i utredningen av mulig AMI. I tillegg måles troponin I (cTnI) med ny og følsom metodikk. Pasientenes diagnoser blir i fastsatt uten tilgang til resultatene for cTnI. Ved å studere hvor mange pasienter som fyller kriteriene for diagnosen AMI basert på måling av cTnI og cTnT kan man kartlegge om cTnI målt med aktuell metode medfører signifikant dårligere diagnostikk enn basert på cTnT. Dette vil være nyttig kunnskap for eventuelt å beslutte å ta i bruk metoden for cTnI. Det blir i prosjektet også etablert en forskningsbiobank for å kunne studere andre relevante biomarkører.

Biomarkører i prognostiseringen av saktevoksende hjernesvulster

Prosjektleder

Asgeir S. Jakola

Tidslinje

2017

Donorer

19

Antall prøver

286

Prøvetype

Blod

Beskrivelse

Lavgradige gliomer som gruppe er en svulsttype som kjennetegnes med relativ langsom vekst. Derimot er det på inidividnivå betydelig forskjeller i veksthastighet og i tid til videreutvikling til mer aggressive gliomformer. Våren og sommeren 2015 kom det 3 innflytelsesrike publikasjoner hvor det ble foreslått en klassifisering av gliomer basert på noen få biomarkører. Ved bruk av disse markørene kan man på gruppenivå skille ut pasienter med god og dårlig prognose. De markørene som er foreslått er IDH status, 1p19q ko-delesjon og evt tillegg av TERT mutasjon. Vi ønsker å undersøke disse markørene hos våre pasienter for prognostiske egenskaper i en geografisk definert og uselektert populasjon. Videre ønsker vi å se på hvordan disse markørene fungerer på individnivå, samt at vi ønsker å videreutvikle de prognostiske egenskapene ved å legge til en markør for genomisk instabilitet ved bruk av heleksomsekvensering på vev fra tidligere vevsprøve fra svulsten samt en ny blodprøve.

Bronkiolitt: Inflammatorisk respons og lungefunksjon i skolealder

Prosjektleder

Kari Risnes

Tidslinje

2017 - 2019

Donorer

114

Antall prøver

1288

Prøvetype

Blod, Nasopharynx, Celler

Beskrivelse

Forskningen skal forsøke gi ny kunnskap om mekanismer bak astmautvikling. Mer spesifikt gjennomgått bronkiolitt (nedre luftveisinfeksjon pga virus) de to første leveår, sin betydning for lungefunksjon og inflammatorisk respons. Det er en oppfølgingsstudie av en kohort med 150 barn innlagt på sykehus pga bronkiolitt årsaket av RS virus (RSV) rhinovirus (RV) eller humant metapneumovirus (hMPV). Data hentes fra Luftveisprosjektet. Barna som nå er 7-10 år gamle skal undersøkes vha spørreskjema for respiratoriske og allergiske symptomer, klinisk undersøkelse samt vurdering med lungefunksjonsmåling. Man skal også ta blodprøver og nesesekret for immunologiske undersøkelser. Man skal undersøke om lungefunksjon/hyperreaktivitet luftveier er forskjellig utifra hvilket virus man er eksponert for. Man vil se på uttrykket av signalstoffer typiske for allergisk sykdom og relasjon til nedsatt lungefunksjon.

Effekt av stabilisering- og ferdighetstreningskurs for polikliniske pasienter med langvarige traumereaksjoner

Prosjektleder

Katrine Holgersen

Tidslinje

2019 -->

Prøvetype

Blod

Beskrivelse

Mange pasienter i psykisk helsevern har sammensatte livsbelastninger og langvarige traumereaksjoner i form av unngåelse, påtrengende minner, økt kroppslig aktivering, vansker følelsesregulering og i relasjoner. Dette medfører betydelig subjektiv lidelse, redusert funksjonsnivå og sammensatte psykiske og somatiske diagnoser. Denne randomiserte kontrollerte studien vil måle effekt av 20 ukers stabilisering- og ferdighetstreningskurs til ordinær poliklinisk behandling for pasienter med slike plager. Formålet er å undersøke effekt på psykologisk og somatisk helse og funksjonsnivå blant 160 pasienter. Kartlegging av genetisk variasjon og immunologiske og endokrinologiske variabler inkluderes. Bruk av helsetjenester, reseptforeskrivning og arbeidsstatus vil innhentes i en gitt periode før intervensjonen og sammenlignet mellom gruppene etter intervensjon. Studien vil kunne bidra i videre utvikling og forbedret behandlingstilbud for en stor gruppe pasienter innen psykisk helsevern.

Effekt av vitamin A- og D-status og trening i graviditeten på skjeletthelse og kroppssammensetning hos barnet

Prosjektleder

Unni Syversen

Tidslinje

2016 - 2018

Donorer

236

Antall prøver

3055

Prøvetype

Blod

Beskrivelse

En rekke studier viser at miljøet i fosterlivet påvirker barnets skjelett. Siste trimester av svangerskapet er avgjørende for fosterets beinmineralisering og har betydning for den maksimale beinmasse som oppnås. Vitamin D spiller en sentral rolle for kalsiummetabolismen. Få studier har sett på sammenhengen mellom vitamin D-status hos mor og skjeletthelse hos barna. Vitamin A er også viktig for skjelettutvikling hos fosteret. Det er lite data på vitamin A-status hos gravide, og ingen humane studier med hensyn til sammenhengen mellom vitamin A- status hos gravide og skjeletthelse hos barna. Sammenhengen mellom trening i graviditeten og beinhelse hos barnet er heller ikke undersøkt. Vi vil studere sammenhengen mellom vitamin A- og D-status og trening hos gravide kvinner som deltok i TRIP-studien, og beinmasse og kroppssammensetning hos barna ved 7-8-årsalder. Beintetthet vil bli målt med dobbel x-ray absorbsjonsmetri (DXA). Blodprøver er tatt av mødrene og vil også bli tatt av barna.

En biopsykososial studie av stress i rusbehandling

Prosjektleder

Kari Bøhle

Tidslinje

2018 -->

Prøvetype

Spytt

Beskrivelse

Hensikten med studien er å se på om det er signifikante endringer i stressresponser og motivasjon over tid hos pasienter som fullfører rusbehandling. Man skal også undersøke assosiasjoner mellom stressresponser og motivasjon samt hvordan stressresponser og motivasjon er assosiert med behandlingsavbrudd. Sosial og psykologisk stressrespons skal måles ved hjelp av spørreskjema, mens biologisk stressrespons måles ved kortisolnivå i spytt. I tillegg er det planlagt å registrere relevante helseopplysninger fra pasientjournal tilknyttet behandlingsstedet. Studiepopulasjon er 210 pasienter som blir behandlet ved døgnenhet i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Deltakerne skal rekrutteres ved oppstart av sin behandling.

Exergaming som en alternativ treningsmetode for ungdom

Prosjektleder

Trine Moholdt

Tidslinje

2018 -->

Prøvetype

Blodfraksjoner

Beskrivelse

Vi vil undersøke om det å ha tilgang til et aktivt videospill (Exergame, kalt PedalTanks) vil føre til at deltakerne øker sin fysiske form. Dette vil bli gjort gjennom en randomisert, kontrollert studie der 52 ungdommer (12-18 år) som spiller data/tv-spill > 10 timer/uke og ikke oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet (> 60 minutter med moderat aktivitet daglig) blir tilfeldig fordelt til en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe. Deltakerne i intervensjonsgruppa får tilgang til PedalTanks i 24 uker mens deltakerne i kontrollgruppa lever som tidligere. Vi vil teste maksimalt oksygenopptak, fysisk aktivitetsnivå, kroppssammensetning, blodtrykk og blodmarkører for kardiometabolsk helse før og etter intervensjonsperioden, samt fysisk form og fysisk aktivitet og kroppssammensetning etter 12 uker.

Fedmegeners betydning for kosthold og metabolisme ved sykelig overvekt

Prosjektleder

Leder

Tidslinje

2011-2050

Beskrivelse

Her kommer beskrivelsen

Fettvev – funksjon og respons på trening – hos kvinner med og uten polycystisk ovariesyndrom

Prosjektleder

Trine Moholdt

Tidslinje

2016 - 2019

Donorer

15

Antall prøver

512

Prøvetype

Blod, vev

Beskrivelse

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er en vanlig hormonforstyrrelse blant kvinner i befruktningsdyktig alder og regnes som ledende årsak til infertilitet. Kvinner med PCOS har økt hyppighet av abdominal fedme og insulinresistens, og dermed økt risiko for å utvikle en rekke livsstilsykdommer. Patogenesen bak PCOS er kompleks og ikke fullstendig klarlagt, men insulinresistens regnes som en viktig faktor. Mye tyder på at insulinresistensen hos disse kvinnene har sammenheng med en endret struktur og funksjon i fettvev. Formål: Vi ønsker å bidra til økt forståelse av PCOS med spesielt fokus på fettvevsstruktur- og funskjon. I tillegg vil vi undersøke hvordan fettvevet hos kvinner med og uten PCOS påvirkes av høyintensiv utholdhetstrening. Metode: Vi vil gjennomføre tre sudier: en case-control studie, en randomisert kontrollert studie for kvinner med PCOS og en randomisert studie for kvinner uten PCOS. Primært utfallsmål er maksimal mitokondrierespirasjon i fettvev.

Fysisk aktivitet og kronisk nyresykdom

Prosjektleder

Stein Hallan

Tidslinje

2017 - 2018

Donorer

811

Antall prøver

2423

Prøvetype

Urin

Beskrivelse

Generasjon 100-studiet er beskrive i eigen protokoll. Som eit delprosjekt ønsker vi å undersøke korleis trening kan påvirke nyrefunksjonen, både hos tidlegare nyrefriske og tidlegare nyresjuke. Vi vil undersøke urin på jakt etter nye markørar for nyresjukdom og effekt av trening. Vidare vil vi gjennomgå registerdata for å finne ut om pasientar med nedsatt nyrefunksjon som trener har beskyttelse mot hjerte-/karsjukdom og endestadium nyresvikt 5 år etter avslutta treningsstudie. Nyrefunksjonen vil vi analysere vha blodmålingar av kreatinin og cystatin C. Desse er avfallsstoff som kroppen skiljer ut gjennom nyrene, der nivået i blodet brukast til å bestemme nyrefunksjonen. Albumin i urin er eit viktig signal om nyreskade eller sjuk blodårevegg. Vi vil undersøke avfallsstoff i urinen (metabolittar) for finne ut om desse kan bidra til å forutsjå nyrebeskyttande effekt av trening, eller andre effektar av trening.

Genetikk og Affektiv Prediksjonsstudien (GAP-studien)

Prosjektleder

Arne Einar Vaaler

Tidslinje

2014-2050

Donorer

300

Antall prøver

2300

Prøvetype

Serum

Samarbeid

NTNU, Oslo Universitetssykehus

Beskrivelse

Pasienter inkluderes ved innleggelse i psykiatrisk akuttavdeling. De blir undersøkt med et batteri av psykometriske instrumenter, diverse biologiske parametre i form av blodprøver og aktigrafregistrering gjennom 24 timer ved innleggelse. Prosjektets overordnede målsetting er å finne parametre som kan predikerer alvorlig, affektiv impulsivitet under innleggelse og de kommene to år etter indeks innleggelse. Prosjektets "primary aim" er å utprøve to ulike psykometriske instrumenter: "Multidimensional Assessment of Suicide Risk" (MARIS) og en utvidet versjon av PANSS-Eksitasjons Komponent Skala (PANSS-EC+). Hypotese er at MARIS bedre predikerer alvorlig affektiv impulsivitet. Prosjektets "secondary aims" er å undersøke hvorvidt spesifikke immunologiske, endokrine, genetiske eller organiske cerebrale tilstander målt ved innleggelse kan predikere alvorlig affektiv impulsivitet under innleggelsen eller de kommende to år målt som selvpåført skade eller nye innleggelser.ed

Hjemmebasert trening med telemedisinsk støtte for hjertesviktpasienter

Prosjektleder

Håvard Dalen

Tidslinje

2017 -->

Prøvetype

Urin, Blodfraksjoner

Beskrivelse

Fysisk trening har en sterk anbefaling ved hjertesvikt i retningslinjer, men så lite som ca 20% deltar i hjerterehabiliteringsprogrammer. Vi vil ved en randomisert kontrollert studie studere om et nyutviklet rehabiliteringsprogram, som kombinerer treningsinstruksjon, veiledning og rådgiving via internett (telerehabilitering), medfører meningsfulle og vedvarende endringer i fysisk aktivitet. Vi vil videre evaluere effekten på utfall som funksjonskapasitet, kondisjon, livskvalitet, ekkokardiografiske hjerte- og nyrefunksjonsmål og helseøkonomi. Det innovative programmet vil bli evaluert blant hjertesviktpasienter som ikke ønsker eller har mulighet til å delta i standard hjertesviktrehabilitering ved St. Olavs Hospital og Sykehuset Levanger. Totalt 70 pasienter, 1:1 randomisering. Vi vil evaluere effektene av at rehabiliteringen flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Således kan tilbudet for gruppen(r) bedres, og ulikheter relatert til alder, kjønn og bosted reduseres. (Prosjektleders prosjektbeskrivelse)

Hjerte- karsykdommer etter pustestyrt strålebehandling

Prosjektleder

Torgeir Wethal

Tidslinje

2016 --> pågående

Prøvetype

Blodfraksjoner

Beskrivelse

Hjerte - karsykdommer er den nest hyppigste bivirkningen av kreftbehandling med stråling og cellegift. Nærmere 40000 kvinner hadde i 2012 diagnosen brystkreft. 300 kvinner under 70 år behandlet for brystkreft med pustebasert stråleterapi ved Ålesund sykehus og St. Olavs Hospital vil bli inkludert og fulgt i 15 år. Pustebasert stråleterapi sparer hjertet for stråling ved at strålingen gis på innpust når hjertet er lengst unna strålefeltet. Ved hjelp av ultralyd og MR av hjertet, EKG, blodprøver, spørreskjema og ved bruk av registerdata vil vi undersøke forekomsten av hjerte - karsykdommer både i de første månedene etter behandling og i inntil 15 år etter denne nye behandlingen. Forekomsten sammenlignes med den vi ser etter konvensjonell strålebehandling og i normalbefolkningen. Ut fra undersøkelser før og like etter kreftbehandlingen vil vi se om vi kan forutse hvem som utvikler hjertesykdom og identifisere grupper av pasienten som i fremtiden bør kontrolleres oftere enn i dag.

INSTAR-studien: En randomisert, dobbeltblind studie for å forebygge astma hos barn

Prosjektleder

Henrik Døllner

Tidslinje

2019 -->

Prøvetype

Blod, nasopharynx, feces

Beskrivelse

Hos småbarn forekommer virusutløste luftveisinfeksjoner med tungpust og hvesing hyppig. Slike episoder kan øke risikoen for astma, som er en av de hyppigste kroniske sykdommer hos barn. En ny finsk studie viste at astma kan forebygges med en kort kortikosteroid kur til barn som innlegges med rhinovirus utløst luftveis obstruksjon første gang. Vi vil studere om en slik intervensjon, etterfulgt av 3 måneders kur med inhalasjonssteroider, kan forebygge astma utvikling hos barn innlagt i 1-2 leveår med førstegangs rhinovirus utløst obstruktiv lungeinfeksjon. Dette er et internasjonalt multisenter, randomisert, dobbelblind studie. Vi vil i løpet av en 2 års periode inkludere 280 tidligere friske barn når de innlegges. Hoved utkommer er tid til ny obstruktiv episode og behov for start av forebyggende astmamedisin. Barna vil bli fulgt opp med 5 kontroller fram til 6 år etter intervensjonen, og etter 14 år med oppfølging igjennom reseptregisteret.

Kognitiv funksjon etter hjerneslag

Prosjektleder

Ingvild Saltvedt

Tidslinje

2015-2025

Donorer

400

Antall prøver

10700 blodfraksjoner

Prøvetype

Serum, EDTA-plasma og fullblod

Samarbeid

St. Olavs Hospital, Haukeland Universitetssykehus, Veste Viken, Bærum sykehus, Oslo Universitetssykehus og Universitetssykehuset Nord-Norge

Beskrivelse

Over 55000 nålevende nordmenn har hatt hjerneslag. Mange har kognitve symptomer som nedsatt hukommelse, språkfunksjon, vanskeligheter med å gjennomføre praktiske gjøremål. Noen blir også demente. Studien vil kartlegge hyppigheten og årsaksmekanismene til kognitive endringer etter hjerneslag og forsøke å utvikle en metode for å kunne identifisere risikopasienter tidlig. Betydning av fysisk aktivitet og etterlevelse av forebyggende medikamentell behandling og livsstilsråd vil bli undersøkt. Opp til 1000 pasienter med akutt hjerneslag fra fem ulike sykehus vil bli inkludert. Ved 3 og 18 mnd vil de bli undersøkt med tanke på mental og fysisk funksjon. Det vil også bli tatt MR av hjernen og blodprøver. Kunnskapen fra studien vil gjøre oss i stand til å gi bedre behandling etter hjerneslag og ha betydning for planlegging av helsetjenester framover. Kunnskap fra studien gir et godt utgangspunkt for videre forskning på forebygging og behandling av kognitive endringer etter hjerneslag.

Lette og moderate hodeskader

Prosjektleder

Toril Skandsen

Tidslinje

2014 - 2017

Donorer

373

Antall prøver

22382

Prøvetype

Blod

Beskrivelse

Traumatisk hjerneskade (TBI) er en av de vanligste årsakene til morbiditet blant unge voksne. Hvert år legges ca. 4000 personer med TBI inn i norske sykehus, og 80 % av alle hodeskader klassifiseres som milde (mTBI). De fleste pasienter med mTBI vil ha gjenvunnet normal funksjon på alle områder innen tre måneder. En undergruppe utvikler likevel langvarige plager, postkommotio syndrom (PCS). Prosjektet er en kohortstudie av pasienter med mild og moderat TBI. De undersøkes med avanserte MR-metoder og nevropsykologiske tester. Variabler knyttet til somatiske, emosjonelle og premorbide forhold samles også inn. Blodprøver tas for analyse av biomarkører. Endepunkter i studien er diagnosen PCS, status i yrkeslivet, varighet av sykmelding og generell funksjon. Prosjektet ønsker å fastslå prevalensen av akutte og kroniske symptomer hos pasienter med mild og moderat TBI, samt studere relasjonen mellom endepunktene og funn på MR, risikofaktorer for PCS og nevropsykologiske tester. Deltakerne skal rekrutteres fra St. Olavs Hospital og fra legevakt. Det skal inngå to kontrollgrupper i studien, den ene består av deltakere rekruttert fra ortopedisk avdeling, mens den andre består av friske deltakere.

MIDNOR-Stroke

Prosjektleder

Bent Indredavik

Tidslinje

2015-2026

Donorer

200

Antall prøver

2500 blodfraksjoner

Prøvetype

Serum, EDTA-plasma og fullblod

Samarbeid

St. Olavs Hospital, St. Olavs Hospital avd. Orkdal, Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal

Beskrivelse

I Norge får hvert år ca. 13000 personer hjerneinfarkt. Antall hjerneslag er antatt å øke med 50 % fram mot 2030 på grunn av flere eldre. Mange vil leve med store funksjonsnedsettelser og redusert livskvalitet etter et hjerneslag. Gjennom å etablere en kohort på 1300 pasienter med første gangs hjerneinfarkt og hjernedrypp (TIA) behandlet ved alle sykehus i Midt-Norge vil vi studere forekomsten av og hvilke faktorer som bestemmer hvem som får et nytt hjerneslag, hvem som dør og hvem som får varig funksjonshemning i en 10 års periode etter hjerneinfarktet og episoden med TIA. Spesielt ønsker vi å se på hvilken betydning funksjonsnivå, fysisk aktivitet, bruk av blodfortynnende og oppnåelse av behandlingsmål for blodtrykk, kolesterol og røykeslutt 3 måneder etter hjerneinfarktet har for senere død, funksjonshemning og risiko for nye slag. Målet er å forbedre dagens slagbehandling og effektivisere ressursbruken inn mot det som er viktig for å sikre overlevelse med god funksjon og livskvalitet.

Omega-3 fettsyrer som en del av fremtidig kreftbehandling

Prosjektleder

Caroline Hild H. Pettersen

Tidslinje

2019 -->

Prøvetype

Vev, Blod

Beskrivelse

Omega-3 flerumettede fettsyrer som finnes blant annet i fet fisk og tran har viktige funksjoner i cellen og omtales som essensielle fettsyrer. Spesielt eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA) er vist å hemme vekst av humane kreftceller i kultur og i hårløse mus med nedsatt immunforsvar. Kliniske studier har også vist at pasienter med ulike krefttyper kan ha gunstig effekt av omega-3 fettsyrer alene eller i kombinasjon med kjemo- og radioterapi. Kjennskap til genene i kreftsvulsten og forståelse av samspillet mellom svulsten, genomisk variasjon hos verten, samt kost- og miljømessige faktorer, vil kunne bidra til en personifisert kreftbehandling. Hovedmålet for prosjektet er å identifisere biomarkører i kolorektalt kreftvev for å klassifisere pasienter som vil kunne ha nytte av omega-3 fettsyrer sammen med konvensjonell behandling.

PLAYPULSE: Kan du spille deg i god form?

Prosjektleder

Trine Moholdt

Tidslinje

2018 -->

Prøvetype

Blod

Beskrivelse

Formålet med dette prosjektet er å undersøke om det å spille et nylig utviklet aktivt dataspill (Exergame) kan føre til helsegevinst. Vi vil inkludere 50 voksne forsøkspersoner som i utgangspunktet ikke trener noe særlig. Disse blir tilfeldig fordelt til to grupper, hvor den ene gruppa får tilgang til å spille det nye dataspillet så mye de ønsker i løpet av seks måneder. VI vil måle deres fysiske form (maksimalt oksygenopptak), ta blodprøver (for kardiometabolsk helse) og måle kroppssammensetning før og etter seks måneder. VI vil i tillegg registrere hvor mye de spiller i løpet av intervensjonsperioden. Dette prosjektet vil gi oss kunnskap om nutteverdien av dette spillet i forhold til å møte den samfunnsmessige utfordringen det er at så mange personer ikke oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet. Vi håper å dokumentere at dette spillet kan gi helsemessig gevinst for personer som ikke er motivert til å trene på tradisjonell måte.

Psoriasis og psoriasis artritt biomarkører

Prosjektleder

Beathe Sitter

Tidslinje

2018 -->

Prøvetype

Urin

Beskrivelse

Psoriasis og psoriasis artritt er autoimmune sykdommer som reduserer helsen og livskvaliteten til mer enn 100 000 nordmenn. Psoriatisk sykdom er systemisk, med flere følgesykdommer. Tidlig behandling er viktig, spesielt for psoriasis artritt. Diagnose stilles gjennom klinisk undersøkelse, og det finnes per i dag ingen diagnostiske biomarkører for psoriasis eller psoriasis artritt. Slike objektive mål for sykdomsaktivitet kan bidra bedre diagnostikk og oppfølging av behandling, og også til økt forståelse for mekanismene bak sykdommene. Urin er en lett tilgjengelig kroppsvæske som reflekterer biokjemiske prosesser i hele kroppen. Noen få og små forskningsprosjekt har vist at metabolsk mønster i urin (metabolomikk) potensielt er biomarkører for psoriatisk sykdom. I dette prosjektet etableres en biobank av urinprøver fra ca. 200 personer med psoriasis og psoriasis artritt som analyseres for å evaluere potensialet for metabolitter i urin som diagnostiske biomarkører.

Svangerskap og revmatisk sykdom

Prosjektleder

Marianne Wallenius

Tidslinje

2012 →

Donorer

191

Antall prøver

10900 blodfraksjoner - 200 cellefraksjoner

Samarbeid

St. Olavs Hospital Avdeling for medisinsk biokjemi

Beskrivelse

Nasjonalt kompetansesenter for svangerskap og revmatisk sykdom (NKSR) ved revmatologisk avdeling, St Olavs hospital samler inn biologisk materiale fra pasientgruppen (voksne kvinner fra fylte 18 år) med inflammatorisk revmatisk sykdom som planlegger svangerskap eller er blitt gravide. De inkluderte følges opp og blir prøvetatt gjennom svangerskapet. Alle pasientene blir fra før forespurt om inklusjon i REVNATUS, et kvalitetsregister for svangerskap og revmatisk sykdom. Forskning på biologisk materiale fra denne pasientgruppen er vesentlig for å forstå både hvordan sykdomsprosesser kan oppstå og påvirkes. I tillegg er det nødvendig å finne ut hvilken påvirkning medisinsk behandling kan ha på selve svangerskapet og fosteret.

United Airways Biobank

Prosjektleder

Wenche Moe Thorstensen

Tidslinje

2015-2026

Donorer

200

Antall prøver

2500 blodfraksjoner

Prøvetype

Serum, EDTA-plasma og fullblod

Beskrivelse

Formålet med biobanken er å samle materiale fra de øvre luftveiene hos pasienter med luftveissykdommer slik at immunologiske og virale faktorer kan analyseres. Publikasjoner: Rapport om hjgjgh

Videre undersøkelser av aktuelle alkoholmarkører

Prosjektleder

Ragnhild Bergene Skråstad

Tidslinje

2017 - 2019

Donorer

41

Antall prøver

246

Prøvetype

Blod

Beskrivelse

Det er viktig å ha tilgang til prøver som gir et objektivt mål på alkoholkonsum, såkalte alkoholmarkører. Fosfatidyletanol 16:0/18:1 (PEth) er relativt ny alkoholmarkørmarkør mens karbohydratfattig transferrin (CDT%) er godt etablert i klinisk praksis. Det er imidlertid behov for mer kunnskap om begge markørene. Formålet med denne studien er å framskaffe ny kunnskap om dannelse, eliminasjon og forholdet mellom alkoholinntak og nivået av aktuelle alkoholmarkører, og å se hvordan ulike kliniske og biokjemiske variabler påvirker disse forholdene. Vi ønsker å ta blodprøver av 200 personer som er innlagt for avrusning i døgninstitusjon like etter innleggelse og i påfølgende uker og måle alkoholmarkører og stoffer som kan tenkes å ha sammenheng med dem i blod. Vi vil også kartlegge studiedeltagerenes alkoholvaner og andre relevante kliniske karakteristika ved hjelp av et spørreskjema, og to anamneseverktøy (Time Line Follow Back og AUDIT).