Presisjonsmedisin ved kroniske tarmbetennelser

Kroniske tarmbetennelser (inflammatorisk tarmsykdom – forkortet IBD) er utbredte tilstander, og i Norge har vi tall som viser en forekomst på ca 700 per 100.000 individer. Tilstandene kommer i ung alder, ofte hos barn og tenåringer, og varer i årtier. I denne perioden trenger pasientene som regel betennelsesdempende behandling og annen hjelp fra helsevesenet. Sykdommene er dårlig forstått, og behandlingsvalget er vanskelig i den forstand at man ikke kan forutse hvilken effekt et gitt medikament vil gi. Det er et stort behov for metoder som kan veilede legen i valg av behandling hos den enkelte pasienten. Dette prosjektet søker å utvikle slike metoder, og skal bidra til det som kalles «presisjonsmedisin» for pasienter med disse sykdommene. Med presisjonsmedisin mener vi at pasientene ut fra sykdomsmønster, blodprøver og andre målinger kan deles inn i grupper hvor man vet at et gitt valg av behandling har større sjanse til å lykkes enn om en slik gruppeinndeling ikke er gjort. Pasienter inkluderes i forskningsprosjektet på det tidspunktet diagnosen blir stilt for første gang. Undersøkelser, blodprøver, rutiner for oppfølging og behandlingsvalg er standardisert så langt det er mulig. Det er ikke noe eksperimentelt over disse rutinene som følger aksepterte nasjonale og internasjonale standarder og veiledninger. Denne organiseringen, hvor pasienter med likt sykdomsbilde håndteres likt, gjør imidlertid at man får svært god oversikt over pasientgruppen og sykdomsutviklingen hos den enkelte. Slike pasientmaterialer samlet og fulgt over tid finnes omtrent ikke noe sted, og vil utvikle seg til et unikt forskningsgrunnlag. De voksenmedisinske avdelingene ved St. Olavs hospital, Sykehuset Levanger og Sjukehuset Molde deltar og vi forventer å inkludere 250-300 pasienter årlig over 3 år. Det er lagt opp til at forskningselementet skal gjennomføres i forbindelse med vanlige kliniske kontakter i i 5 år etter diagnose og inklusjon i prosjektet. I forbindelse med klinisk indiserte undersøkelser som altså skal gjøres uansett, vil det bli tatt tilleggsprøver fra tarmslimhinnen, blodprøver og avføringsprøver til forskningsformål. Sykdomsbildet vil bli nøyaktig registrert med forskjellige scoringsystemer som er klinisk nyttige i tillegg til å være et forskningsverktøy. Kliniske data vil bli hentet ut fra pasientjournalen og registrert i en sikker, godkjent database (Viedoc) for senere forskningsbruk. Forskningsprøvene blir brukt til å studere betennelsesmekanismer av forskjellig slag, slik som aktivering av betennelsesprosesser i tarmen («genuttrykk»), genvariasjoner som kan disponere for disse sykdommene, signalmolekyler i blod som deltar i betennelsesregulering osv. Man skal også bruke avanserte mikroskopiske undersøkelser av prøvene fra tarmslimhinnen for å se etter faktorer som ikke kommer frem i rutinemessig mikroskopisk diagnostikk. For noen av pasientene er det planlagt å dyrke tarmceller for å teste effekt av medikamenter i laboratoriet, og se om dette kan forutse virkningen i praktisk behandling. Summen av alle data som samles, fra klinikken og laboratoriet, blir gjort gjenstand for avansert bioinformatisk og biostatistisk analyse hvor målet er å utvikle systemer som forutser sykdomsutvikling og reaksjon på behandling – altså etablere presisjonsmedisin for denne pasientgruppen. Prosjektet drives primært av en bredt sammensatt, tverrfaglig gruppe ved tre sykehus i Helse Midt-Norge og NTNU og har støtte og rådgiving fra pasientforeningen «Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer».

Kvalifikasjoner

Publisert

13. september 2021