Bruk av materiale i forskning
Biobank1 har kontinuerlige innsamlinger av humant biologisk materiale til forskningformål, integrert i sykehuslogistikken, som samles inn uten ekstra risiko for pasienten. Felles for disse generelle forskningsbiobankene er at de inkluderer materiale og opplysninger fra pasienter som har samtykket til forskning for å forebygge sykdom, samt å forbedre diagnostikk og behandling innenfor sykdommer relatert til et tematisk felt. Med dedikert biobankpersonell på ulike sengeposter, poliklinikker og laboratorier sørger Biobank1 for at innsamlingene foregår etter standardiserte protokoller – for høyest mulig kvalitet på materialet. I praksis vil dette si at prøvene som skal lagres i Biobank1, følger logistikken til de diagnostiske rutineprøvene så langt det lar seg gjøre.
I disse generelle forskningsbiobankene ønsker vi å kunne tilby ettertraktet forskningsmateriale til nye prosjekter!
Faggrupper innenfor de ulike tematiske områdene vil forvalte bruken av materialet, etter vurdering av vitenskapelig styrke av forskningsprosjektene som henvender seg om bruk. Dersom du lurer på om Biobank1 har tilgjengelig materiale som kan brukes i ditt forskningsprosjekt, ta kontakt med oss via vårt kontaktskjema.
Bruk av materiale fra Generell kreftforskningsbiobank
Myelomatose, lymfom og andre blodsykdommer
Karakterisering av celler i beinmarg- Immunforsvarets betydning for kreftutvikling og kreftbehandling
Prosjektleder
Magne Børset
Beskrivelse
REK-nr: 2018/467
Prosjektets mål er å kartlegge samspillet mellom immunforsvaret og kreftcellene med det mål å kunne fremme immunresponsen mot kreftcellene. Vi vil særlig studere beinmargskreften myelomatose, men andre blodkreftsykdommer og svulster i andre organ kan også bli studert. Vi vil kartlegge forekomsten av de ulike cellene i immunapparatet i mikromiljøet rundt kreftcellene hos pasientene og se på forekomsten av såkalte sjekkpunktmolekyler (molekyler som bidrar til å regulere immunsvaret) på immuncellene og på kreftcellene. Videre vil vi ved hjelp av hemmende eller stimulerende legemiddelkandidater se om det er mulig å regulere immunsvaret til bedre å bekjempe kreftcellene. Undersøkelsene vil omfatte, men ikke begrense seg til, studier av molekylene PD1, PD1L, CD39, CD73, adenosin og adenosinreseptorer.Beinmargsplasma til undersøkelse av immunrelatert protein
Prosjektleder
Anne Marit Sponaas
Beskrivelse
REK-nr: 2016/81
Løselig CD73 er et immunmodulerende molekyl so kan føre til immunsuppresjon i myelomatose. Vi vil undersøke om det finnes i beinmargsplasma og blodplasma hos myelompasienter.
Prosjektets mål er å kartlegge samspillet mellom immunforsvaret og kreftcellene med det mål å kunne fremme immunresponsen mot kreftcellene. Vi vil særlig studere beinmargskreften myelomatose, men andre blodkreftsykdommer og svulster i andre organ kan også bli studert. Vi vil kartlegge forekomsten av de ulike cellene i immunapparatet i mikromiljøet rundt kreftcellene hos pasientene og se på forekomsten av såkalte sjekkpunktmolekyler (molekyler som bidrar til å regulere immunsvaret) på immuncellene og på kreftcellene.
Videre vil vi ved hjelp av hemmende eller stimulerende legemiddelkandidater se om det er mulig å regulere immunsvaret til bedre å bekjempe kreftcellene. Undersøkelsene vil omfatte, men ikke begrense seg til, studier av molekylene PD1, PD1L, CD39, CD73, adenosin og adenosinreseptorer.
Evaluering av førstelinjebehandling av spreke pasienter med myelomatose
Prosjektleder
Fredrik Schjesvold
Beskrivelse
REK-nr: 68125
Prosjektet fokuserer på pasienter under 70 år som er spreke nok til å få utført høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS). Prosjektet er todelt. I den første delen planlegger vi å bruke data fra Kreftregisteret og HMAS-sentrene i perioden 2000-2020 for å se om andel pasienter som får HMAS har endret seg over tid og hvordan overlevelse har endret seg over tid både for pasienter som får HMAS og de som ikke gjør det. I den andre delen vil vi bruke biologisk materiale for å vurdere om biokjemiske parametere og varianter i gener har relevans for behandlingen.Molekylærbiologiske studier av myelomatose med vekt på biologiske undergrupper av myelomatose, terapeutiske målmolekyler og karakterisering av støtteceller i beinmarg
Prosjektleder
Anders Sundan
Beskrivelse
REK-nr: 2018/467
Myelomatose er en uhelbredelig kreftsykdom der det er stor variasjon mellom pasienter når det gjelder levetid med sykdommen og responser på behandling. En antar at dette skyldes biologisk variasjon i kreftcellene, og prosjektet har som mål å identifisere undergrupper av myelomatosepasienter basert på den underliggende variasjonen i kreftceller og kreftcellenes interaksjon med omkringliggende vev. Det skal benyttes allerede innsamlet biologisk materiale og helseopplysninger oppbevart hos Biobank1. Studien skal inkludere prøver fra ca. 300 pasienter.Nivå av proteinet PRL-3 hos pasienter med kreft utgående fra blodceller
Prosjektleder
Torstein Baade Rø
Beskrivelse
REK-nr: 2015/700
Målet med forskningsprosjektet er å undersøke hvilken rolle proteinet PRL-3 har ved kreft utgåene fra blodceller. PRL-3 er tidligere undersøkt ved blant annet flere typer kreftsvulster og myelomatose, og det virker som dette proteinet finnes i større mengder i kreftceller. Vi ønsker å studere den kliniske verdien av PRL-3 ved å måle mengden av proteinet i kreftceller fra blod- og benmargsprøver hos pasienter med akutte leukemier og lymfekreft og i normale celler. Vår hypotese er at en andel av kreftpasienter med disse kreftsykdommene vil ha høyere verdier av PRL-3 enn friske kontroller. Noen prøver fra pasienter finnes allerede i Regional forskningsbiobank ved St. Olavs Hospital, og disse i tillegg til supplerende prøver tatt fortløpende fra blod/benmarg vil analyseres. Dette blir så sammenliknet med data om sykdomsforløpet for å se om PRL-3 nivået i cellene kan si noe om kreftsykdom er til stede og eventuelt prognosen for denne.Måling av tumorDNA i blod de første dagene etter start behandling mot myelomatose
Prosjektleder
Anders Waage
Beskrivelse
REK-nr: 2016/915
Kreftsvulster frigjør fragmenter av DNA som kan måles i blod. Dette har blitt studert mye ved brystkreft og lungekreft, men ikke ved myelomatose. Vi har etablert metode for slik måling. Hovedmålet med studien er å finne ut om økning av sirkulerende tumorDNA i dagene etter start av behandling signaliserer respons på behandlingen. Dette fordi tumorDNA forventes å bli frigjort når kreftcellene går til grunne. Vanligvis får vi indikasjon på behandlingsrespons gjennom måling av M-komponenten, men dette svaret kommer først etter 4 uker. Tidlig svar på om behandlingen virker vil derfor være av stor betydning.Genvarianter som disponerer for utvikling av myelomatose
Prosjektleder
Anders Waage
Samarbeid
Lund, Sverige.
Beskrivelse
REK-nr: 2014/97
Studien er en replikasjonsstudie der funn fra en svensk studie av genetisk disposisjon for utvikling av myelomatose skal undersøkes i et uavhengig norsk materiale. Genvariantene som skal undersøkes er identifisert gjennom en svensk helgenom genotypingsstudie (GWAS, >900 000 SNPs) og en eksom-sekvenseringsstudie av kasus med familiær myelomatose. Biologisk materiale fra ca. 170 norske myelomatose pasienter planlegges sendt til Lund, Sverige for genanalyse, og genotypene fra disse skal sammenlignes med friske kontroller fra et svensk tvillingregister der SNP data allerede eksisterer. Relevante helseopplysninger fra sykehusjournal skal også inngå i analysene. Det er innhentet bredt samtykke for ca. halvparten av de 170 aktuelle deltakerne som er inkludert i Regional forskningsbiobank Midt-Norge, dette inkluderer innhenting av journalopplysninger. For den andre halvparten er det ikke innhentet samtykke da det biologiske materialet (stamceller) opprinnelig ble lagret til bruk i behandling. Det er tidligere gitt godkjenning for at restmaterialet lagres i en generell forskningsbiobank «Stamceller fra myelomatosepasienter» (vår ref 2012/1573) med forskning på myelomatose.Er det mulig å forutsi cytostatikarespons hos myelomatosepasienter?
Samarbeid
Toril Holien, Kristian Kobbenes Starheim
Beskrivelse
REK-nr: 2012/1501
Dette prosjektet tar sikte på å finne ut om det er mulig å forutsi respons på cytostatikabehandling hos enkeltpasienter som blir behandlet for myelomatose, ved å utføre in vitro måling av effekt av cytostatika i myelomceller fra den samme pasienten.Endringer i arvestoffet under behandling av myelomatose
Samarbeid
Norge og Nederland.
Beskrivelse
REK-nr: 2017/2043
Myelomatose er en blodkreftsykdom som utgår fra plasmacellen i beinmargen og som rammer ca 400 personer i Norge årlig. Det har blitt identifisert mer enn 5000 mutasjoner ved myelomatose, men det er ikke påvist spesifikke mutasjoner som kan gi oss til nøkkelen til å forstå hvordan myelomatose oppstår eller utvikler seg. I dette prosjektet vil vi undersøke utviklingen av mutasjoner mellom to veldefinerte utviklingstrinn av sykdommen, enten fra diagnosetidspunkt til første tilbakefall eller mellom to tilbakefall. Hos noen pasienter vil vi også undersøke utviklingen gjennom flere tilbakefall. Mutasjoner som oppstår før tilbakefall vil ha større sjanse for å ha direkte betydning for utvikling av sykdommen. Nye mutasjoner hos pasienter som har blitt resistente mot et medikament, er spesielt interessante fordi det kan være nøkkelen forstå resistensutvikling og hvorledes dette kan reverseres. Vi samarbeider med Nederland som samler prøver til prosjektet.Ixazomib citrate ved nydiagnostisert myelomatose
Prosjektleder
Einar Haukås
Samarbeid
Myelomgruppa ved St. Olavs hospital bidrar i prosjektet. Prosjektledelsen er ved Stavanger Universitetssjukehus.
Beskrivelse
REK-nr: 2014/1882
Myelomatose er en ikke-kurerbar kreftsykdom i beinmargen. Det gis i dag behandling med kombinasjoner av stoff som i de fleste tilfeller gir god lindring av symptomer og som gir livsforlengende effekt. De siste 15 årene har det kommet til nye stoff som har forbedret resultatene. Ixazomib er et nytt stoff som gis i tablettform. Det gis i denne studien til pasienter over 65 år. Stoffet gis først sammen med thalidomid og deksametason, som brukes hos eldre pasienter i dag. Etter denne induksjonsbehandlingen får halvparten vedlikeholdsbehandling med Ixazomib, halvparten får ingen aktiv behandling. Studien har to hovedformål: 1) Undersøke hvor sterk effekten denne kombinasjonen er sammenlignet med dagens behandling. 2) Undersøke om vedlikeholdsbehandling av Ixazomib forlenger tiden før tilbakefall når man sammenligner med ingen behandling. Vanligvis gis ikke vedlikeholdsbehandling ved myelomatose. I tillegg skal bivirkninger, livskvalitet og overlevelse i de to gruppene registreres.Immunforsvarets betydning for kreftutvikling og kreftbehandling
Prosjektleder
Magne Børset
Beskrivelse
REK-nr: 2018/467
Prosjektets mål er å kartlegge samspillet mellom immunforsvaret og kreftcellene med det mål å kunne fremme immunresponsen mot kreftcellene. Vi vil særlig studere beinmargskreften myelomatose, men andre blodkreftsykdommer og svulster i andre organ kan også bli studert. Vi vil kartlegge forekomsten av de ulike cellene i immunapparatet i mikromiljøet rundt kreftcellene hos pasientene og se på forekomsten av såkalte sjekkpunktmolekyler (molekyler som bidrar til å regulere immunsvaret) på immuncellene og på kreftcellene. Videre vil vi ved hjelp av hemmende eller stimulerende legemiddelkandidater se om det er mulig å regulere immunsvaret til bedre å bekjempe kreftcellene. Undersøkelsene vil omfatte, men ikke begrense seg til, studier av molekylene PD1, PD1L, CD39, CD73, adenosin og adenosinreseptorerBiologisk kartlegging av myelomatose
Prosjektleder
Anders Sundan
Samarbeid
Anders Waage, Therese Standal, Carl-Jørgen Arum, Toril Holien, Kristine Misund, Anne-Marit Sponaas, Marita Westhrin, Magne Børset, Gaute Brede
Beskrivelse
REK-nr: 2011/2029
Myelomatose er en uhelbredelig kreftsykdom der det er stor variasjon mellom pasienter når det gjelder levetid med sykdommen og responser på behandling. En antar at dette skyldes biologisk variasjon i kreftcellene, og prosjektet har som mål å identifisere undergrupper av myelomatosepasienter basert på den underliggende variasjonen i kreftceller og kreftcellenes interaksjon med omkringliggende vev. Det skal benyttes allerede innsamlet biologisk materiale og helseopplysninger oppbevart i Regional Forskningsbiobank. Studien skal inkludere prøver fra ca. 300 pasienter.Dette er en kartlegging med mange delprosjekter:
PHGDH in multiple myeloma
Magne Børset
Phosphoglycerate dehydrogenase/Fosfoglyseratdehydrogenase (FGDH) er et nivå-hemmende enzyme i de-novo serin-syntesen. Tidligere studier viser at FGDH-aktiviteten bidrar til motstandsmekanismer ved ulike maligniteter. Derfor ønsker vi å teste sensitiviteten til primære myelom-celler til FGDH-hemmere.
Molekylærbiologiske studier av myelomatose med vekt på biologiske undergrupper av myelomatose, terapeutiske målmolekyler og karakterisering av støtteceller i beinmarg
Therese Standal
Glykosyltransferase regulerer glykosylering av immunglobuliner. I det aktuelle prosjektet ser vi på om immunglobuliners rolle i myelomatose og har vist at glykosylering av immunglobuliner er endret mellom myelompasienter og friske kontroller, samt mellom pasienter med og uten beinsykdom. Vi ønsker å analysere proteinuttrykk i CD138+ celler fra pasienter ved diagnose og residiv med western blot for å se om IL-32 er oppregulert i residive pasienter og om dette kan regulere glykosyltransferaser og dermed glykosylering av immunglobuliner.
CD39 hemmende rolle i ny terapi mot myelomatose
Anne Marit Sponaas
Vi har funnet ut at inhibering av CD39 og CD73 på myelomceller og andre beinmargceller reduserer dannelse av immun-suppresivt adenosin og aktiverte T-celle vekst og aktivitet, og som fører til reduksjon av tumor i celler og mus. Vi vil undersøke celleprøver fra pasienter for å se om antistoff mot CD39 og CD73 vil redusere produksjon av adenosin generert fra ATP. Vi vil teste adenosinproduksjon med HPLC/MS fra kokultur av myelomceller og CD138-beinmargceller med og uten CD39 inhibitor og anti CD73 antistoff.
Exosom-mediert HGF-signalering i myelomatose
Carl-Jørgen Arum
Prosjektet omhandler myelomderiverte exosomers evne til å mediere HGF-signalering i osteoblaster. I den forbindelse har vi av Reviewere i Experimental Cell Research blitt anmodet å undersøke om HGF kan identifiseres på overflaten av exosomer derivert fra primære myelomceller og isolert fra benmargsplasma. Exosmer vil bli isolert fra disse med ultrasentrifugering og HGF forsøkt dektert med ELISA.
Endringer i beinmarg og blod under pågående behandling mot myelomatose
Prosjektleder
Anders Waage
Samarbeid
Anders Sundan, Therese Standal, Anne-Marit Sponaas.
Beskrivelse
REK-nr: 2016/81
Vi vil undersøke hva som skjer med kreftcellene i benmargen etter start av behandling for myelomatose. Dette er aldri tidligere blitt undersøkt og vil kunne avsløre nye angrepspunkter for behandling. Med dette formålet vil vi ta benmargsprøve dag 0, 3 og 7 etter behandlingsstart samt blodprøve daglig i 7 dager. I benmargsprøven vil vi undersøke kreftcellene, benmargsplasma og sammensetningen av andre celler (T celler, B celler, dendritiske celler, makrofager). Særlig T cellene er interessante fordi kreftmedisin som aktiverer T celler er svært aktuelt. I blodprøven vil vi undersøke sirkulerende tumor-DNA som gir et bilde av mutasjoner i kreftcellene. Prosjektet har 3 delprosjekter: 1.Analyse av kreftcellene i beinmargen i initalfasen av behandlingen 2.Karakterisering av immunsystemet i første fase av behandlingen mot myelomatose 3.Analyse av inflammasjonsmarkører i beinmargsplasma og blod fra myelompasienterLungekreft
En studie av betydningen av analyser av DNA fra kreftceller som sirkulerer i blod hos lungekreftpasienter
Prosjektleder
Bjørn Henning Grønberg
Beskrivelse
REK-nr: 2015/356
Lungekreft er den kreftsykdommen som tar flest liv. Det er nødvendig å utvikle bedre metoder for klassifisering av lungekreft og sykdomsutbredelse hos den enkelte pasient for å forbedre behandlingen. I dag velges behandling på bakgrunn av vevsprøver. Men det er ofte vanskelig – og noen ganger risikabelt – å ta vevsprøver, og man kan ikke ta prøver hver gang det er aktuelt med ny behandling. Målet er å undersøke om man kan forbedre dagens metoder for klassifisering av lungekreft og sykdomsutbredelse ved å analysere DNA fra kreftceller som sirkulerer i blod (ctDNA). Blod er lett tilgjengelig. Vi vil analysere vev, blod og kliniske data fra pasienter inkludert i en lungekreftbiobank som forskningsgruppen vår har etablert for denne type forskning. Vi vil teste ulike metoder for å kvantifisere og kartlegge den molekylære profilen av ctDNA – og undersøke om det er sammenheng mellom ctDNA og sykdomsutvikling og overlevelse ved lungekreft.Identifisere biomarkører av metastatisk lungekreft ved bruk av gen-utrykk, DNA-methylation og mikroRNA i blodet
Prosjektleder
Pål Sætrom
Beskrivelse
REK-nr: 2018/638
Hovedformålet med prosjektet er å studere sammenhenger mellom lungekreft og påvirkning på genekspresjon (e.g. miRNA og mRNA) og DNA metylering (samlet betegnelse ‘funksjonell genomikk’). Genekspresjon og metylering påvirker hverandre og påvirkes også av sykdom og f.eks. eksponering for røyking. Vi vil bruke blodprøver og data fra Lungekreftbiobanken (St.Olav). Blodprøver fra personer diagnostisert med lungekreft plukkes ut og analyseres for miRNA, mRNA og DNA metylering, sammen med blod fra de med positivt CT-scan uten lungekreft. Analysene vil skje hypotesefritt, men det er kunnskap fra tilsvarende data i en prospektiv kasus-kontroll studie i Kvinner-og-kreft-studien som bidrar til hypoteser. Dette prosjektet vil utvide den prospektive kunnskapen og fokusere på de samme type markører ved diagnosetidspunktet. Gjennom å se på funksjonell genomikk både over tid og ved diagnose søker vi å beskrive utviklingen av lungekreft slik den gjenspeiles i blod.Andre kreftformer
DNA-methylation biomarkører i blodprøver
Prosjektleder
May-Britt Tessem
Beskrivelse
Metodeetablering
I dette prosjektet skal vi teste ut om DNA-metyleringsbiomarkører identifisert i vev også kan oppdages i blodprøver fra prostatakreftpasienter.Vi har ved hjelp av data generert fra Illumina microarray-teknologi identifisert en rekke ulike metyleringsmarkører som kan skille saktevoksende og aggressiv prostatakreft. Disse markørene har vi lyst til å undersøke om vi også kan finne i blodprøver fra prostatakreftpasienter.På grunn av lav kvalitet og kvantitet av sirkulerende DNA (cfDNA) i serum og plasmaprøver, er denne metoden vanskeligere å få til enn til vanlig, når man gjør de samme analysene på genomisk DNA i høyere konsentrasjon. Likevel mener vi det er et prosjekt verdt å satse på, på grunn av de potensielle bruksområdene til metoden. Få studier har vært gjort på dette før, og det er et stort behov i det vitenskapelige miljøet å kunne standardisere metoden for å komme et skritt nærmere klinisk bruk.Vi har allerede laget primere til PCR fra de markørene vi har lyst til å undersøke, og funnet ut at de fungerer med standard genomisk DNA i de konsentrasjonene vi forventer at vi har fra serum og plasmaprøvene. På grunn av den ovennevnte lave kvaliteten og fraksjoneringen av cfDNA er det ikke sikkert at primerne gir en reaksjon ved bruk av pasientprøver selv om det går bra med genomisk DNA. Det er vi nødt til å teste før vi kan bruke det i en pasientkohort.Uro-onkologisk forskning om exosomer hos blærekreft pasienter
Prosjektleder
Olaf Strømme
Beskrivelse
REK-nr: 2015/841Kreft i urinvegene er karakterisert ved hyppige tilbakefall (50 til 70%). I dag blir alle disse pasientene fulgt med regelmessige cystoskopier(1 til 4 pr år), hvilket er besværlig for pasientene og ressurskrevende for helsevesenet. Målet med prosjektet er å identifisere prognostiske markører slik at man kan overvåke pasienter med færre cystoskopier. Prosjektet innebærer: - samle systematisk og fortløpende blod-, urin- og vevsprøver fra pasienter som behandles ved Urologisk avd. St. Olavs Hospital for kreft i urinvegene - innhente kliniske opplysninger i forbindelse med ordinær pasientbehandling (cystoskopier, TUR-b, nefrouretrektomier, cystektomier) under supervisjon av prosjektleder Arum - isolere exosomer fra urin- og plasmaprøver - undersøke innsamlet biologisk materiale for å identifisere morfologiske, biokjemiske, genetiske eller andre biomarkører som alene eller i kombinasjon kan forutsi tilbakefall og/eller progresjon av sykdommen.
Den virituelle prostata
Prosjektleder
Tone Frost Bathen
Beskrivelse
REK-nr: 2017/576
Prostataskiver: Skivene skal benyttes i et prosjekt hvor romlig molekylær informasjon skal kobles sammen med bildeinformasjonen for å øke nøyaktighet i differensiering av indolent og aggressiv prostatakreft.Pre-diagnostiske biomarkører for kolorektal kreft
Prosjektleder
Robin Mjelle
Beskrivelse
REK-nr: 30022
Vi ønsker å se på endringer i RNA-nivå i enkeltceller mellom ulike pasientgrupper i vevsmateriale i tillegg til blod som vi allerede har godkjenning til å gjøre. Disse analysene vil gi et mer komplett bilde av endringer i immunceller hos tarmkreftpasienter og hvordan endringene påvirker selve kreftcellene i tarmen.Mikro-RNAs rolle i utvikling av prostatakreft
Prosjektleder
Sandra Amalie Dybos